Et tap som gir mer enn det svir

Før pause var hjemmelaget engstelige med ballen i beina, keeper-Kjell så kun ryggen på lagkameratene som ikke ville ha ballen da han skulle sette i gang spillet, kroppsspråket til enkelte ropte om hjelp fra både lagkamerater og trenere og fotball var tilsynelatende langt unna favoritt-hobbyen.

Etter pause endret mye seg. Plutselig våget Kamma mer med ballen, keeper-debutant Christer kunne velge og vrake i ballkåte medspillere da han skulle sette i gang spillet bakfra og de fleste i landets vakreste fotballtrøye rettet seg kraftig opp i ryggen og viste at fotball fortsatt er noe av det artigste vi gjør sammen. 

Og som ved et trylleslag ble jaggu også løpsviljen i laget større etter pause.

I pausa snakket vi om smittefaren i fotball. Kroppsspråk er blant annet en vesentlig smittekilde. På godt og vondt. Kaptein-Kim gikk foran som et strålende eksempel i begge omganger og etter pause gjorde flere som spilleren med kapteinsbindet. Ved å kjenne at vi får til mer sammen om vi alle løper og jobber alt vi kan for oss selv, lagkameratene og laget, så øker sjansen for å oppleve fine ting sammen. Vi er fortsatt ikke verdens beste lag, men vi forsøker alt vi kan hele tida. Det bygger karakter og samhold.

Etter pause så vi ut som et ganske brukbart fotballag, selv om Stabæk fortsatt var noen hakk bedre enn oss. Tommy og Morten scoret hver sitt mål og plutselig stod flere av spillerne med armene over hodet og smilte stolt til både hverandre og til et ganske stort hjemmepublikum. 

Mål preger ikke bare kamper, det preger også fotballspillere til de grader. Å slippe inn mål er bare gørr, men å score selv er som et vakkert eventyr. Da Morten reduserte til 2-8 sju minutter før slutt var lagkameratene for slitne til å juble sammen med målscoreren. Og siden dommer Espen Berntsen var den om er tettest på målscoreren, vurderte tilsynelatende Morten om han skal kaste seg rundt halsen på dommeren. At han valgte å juble alene ødelegger ikke bildet av at scoringer er utelukkende vakkert.

I den andre enden av banen markerte keeper-Christer sin seriedebut mellom stengene med å redde et straffespark. Mannen fra Skien er fram til denne kampen ikke kjente for å kaste seg særlig velvillig, men med straffe imot tok han sjansen og kastet seg ned til venstre. Mesterlig redning og debutanten var i framragende humør i garderoben etter kampen. Slik medspillerne hans også var. Alle kjente at tapet mot Stabæk både var ufarlig og fortjent, i tillegg til at alle med god samvittighet kunne slå seg på skuldra og vite at alle hadde gitt absolutt alt. Mer kan ingen kreve.

Disse spilte mot Stabæk: Kjell, Christer (debutant), Kim, Lee, Morten (1), Tommy (1), Pål, Andreas, Dawiit, Rebecka (comeback) og Etienne.

NB! Rebecka gjorde comeback etter ganske lang tid borte fra laget. Det er supert å ha spissen vår tilbake i laget.

Trener-Kai