Det var i klubbhuset Vegard ble en av Hamarkameratene
Vegard Skogheim var 13 år da han begynte å gå på HamKams 11-kaffe. Kaffepraten skoftet han sjeldent før han flyttet fra Hamar, men den dag i dag framkaller klubbhuset på Briskeby gode minner hos HamKam-ikonet.
Av Mattis Røhne
Les del 1: Snart bare minnene tilbake
Les del 2: Klubbhuset skapte samhold og miljø
Vegard Skogheim deltok på sin første HamKam-trening allerede før han hadde rukket å fylle fem år. Før den tid hadde han vært med faren, Martin, på kamp på Briskeby, og et evig kjærlighetsforhold til en klubb var etablert.
Minnene om stedet der den unge Vegard fikk sine første møter med den såkalte 11-kaffen består, selv om de gamle klubblokalene snart skal rives.
Kom inn i sjelen
Det var i årene da dette huset sydet av yrende liv unge Skogheim kom inn i sjelen på HamKam. Her lærte han det meste om klubben sin, og her ble han en av Hamarkameratene.
13 år gammel fikk han sommerjobb som banemann på Briskeby under Erling Solheims ledelse. Unggutten lærte seg å sålde jord, så grasfrø, snekre og mye mer. Men det artigste av alt var lunsjen. Han så alltid fram til 11-kaffen.
- Det var her jeg fikk høre HamKams historie. 20–30 personer i alderen 15 til 70 år kunne være til stede. Det ble servert gode historier fra gamle dager. Mye humor og mye latter, og der satt jeg med store ører, drakk kaffe og nøt hvert eneste ord, erindrer Vegard, som selv er blitt en del av HamKams historie både som spiller og trener.
Ble en livsstil
Etter at sommerjobben var over, hadde 11-kaffen festet seg så godt i unge Skogheims sinn at han kastet seg på sykkelen på Ridabu og dro ned til 11-kaffen på Arena så fort det var ferie eller en fridag på ungdomsskolen.
- Jeg bare måtte dit. 11-kaffen ble en livsstil. Jeg gledet meg, og husker jeg håpet at den og den var der, for da var historiene som ble fortalt, ekstra gode.
- Jeg ble tidlig glad i HamKam, og er ikke i tvil om at det jeg har opplevd på Briskeby, har vært med på å forme meg som menneske. Hadde jeg ikke blitt A-lagsspiller, er jeg sikker på at jeg hadde vært en av klubbens frivillige.
Skolen kunne tape
Da Vegard begynte på videregående på Katta, ble vegen ned til klubbhuset enda kortere, og det hendte også at han ikke kom seg tilbake til skolen etter 11-kaffen.
– Jeg hadde det så fint. Selv om mange av folka var 50–60 år eldre enn meg, var jeg likevel en av dem. Det var et utrolig godt fellesskap og vennskap mellom folk i alle aldere. Varmen, godheten og den lune humoren ga meg mye, forteller Vegard.
Som regel ble ikke 11-kaffen avsluttet som vanlige lunsjpauser etter en halvtime. Det var flere enn Vegard som ikke alltid rakk tilbake til skolen i tide. Her var det også en og annen arbeidsplass som måtte vente på folka sine en time eller så. For etter kaffen var det som regel flipperspillkonkurranse, bordtennis eller bowling nede i kjelleren på Arena. Og tida gikk så utrolig fort i godt selskap på Briskeby.
Vegard var også en av mange unggutter som fikk oppleve legendariske Kakken Finborud. Kakken hadde kontor og draktrom i andre etasje, og derfra øste han av sin kunnskap om HamKams historie og fotball generelt til alle som var interessert.
Hemmat i annen
Som så mange fotballspillere opplevde også Vegard Skogheim den helt spesielle magien med klubbhuset når det var kamp på Briskeby. Hvem husker ikke ordtaket «HamKam speller hematt i annen». På klubbhusets terrasser satt HamKams sjel - pensjonister, æresmedlemmene, styremedlemmene, spillernes familie, der satt sponsorene, pressen og mer til.
For de aller fleste lagene i HamKam var det om å gjøre å vinne myntkastet da dommeren og lagkapteinene møttes på midten før hver kamp. HamKam skulle spille mot Vangsveien i 1. omgang – for så å spille hematt i annen. Om det så aldri så mørkt ut etter de første 45 minuttene, var det alltid et håp å spille mot klubbhuset i 2. omgang. Slik var det både for spillerne og HamKam-tilhengerne, og Vegard og mange HamKam-spillere opplevde at motstanderen var mest opptatt av å vinne myntkastet for å ødelegge for HamKam, så de grønne og hvite ikke fikk spille hematt i annen.
Alltid på 11-kaffen
Men tilbake til 11-kaffen. Også da Vegard var proff i Werder Bremen benyttet han hver anledning hjemme i Hamar til å besøke 11-kaffen. Slik var det også da han ble trener for A-laget i HamKam. Han forsøkte å være der hver eneste mandag og fredag for å prate litt om det sportslige rundt A-laget.
- Det pussige var at de færreste kunne noe som helst om fotball på fredagen, men da vi møtes igjen etter helgens kamp på mandag, var det utrolig hvor mye de kunne, sier Skogheim i en humoristisk tone, slik han fikk det inn med teskje på 11-kaffen fra 1979.
1. januar 2025 startet Vegard opp som trenerutvikler i HamKam, mer enn 50 år etter han startet sitt livslange forhold til fotball, HamKam og Briskeby som fotballspillende fireåring.
